bokogbilder

Nå skal jeg fortelle deg om den egentlig grunnen til at jeg var i London og Shrewsbury for et par uker siden:

Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg har jeg vært en liten tur i London og en annen engelsk by som heter Shrewsbury (som ligger i kommunen Shropshire. Haha, prøv å si det fort: Shrewsbury Shropshire!) Grunnen til at jeg var i den noe ukjente byen 2.5 timer nordvest for London kommer jeg muligens tilbake til i neste innlegg, vi får se.

Jeg har tidligere bodd og gått på skole i London (ta en titt på et bloggen jeg skrev den gangen, kanksje du får noen tips hvis du har tenkt deg til London i nærmeste fremtid!  http://sandralu.wordpress.com/2007/02/21/i-love-london-town/ ) og er derfor heldigvis godt kjent i byen. Første gang jeg var der var med foreldrene mine for seks år siden, og siden mamma glemte flybillettene hjemme og måtte kjøpe nye til 11 000 kr ble det ikke akkurat en superhyggelig tur. Dessuten er det veldig vanskelig å finne frem i London når man ikke er kjent, spesielt hvis man ikke er vant til å ta t-bane.

Derfor bestemte jeg meg for å ta med min mor en tur tilbake (pappa har vært der flere ganger så han fikk bli hjemme og passe bikkja), så hun kunne få en litt mer positiv opplevelse av den fantastiske byen.

Detaljert beskrivelse av hva vi gjorde minutt for minutt er kanksje ikke kjempeinteressant, så jeg velger heller å skrive litt stikkord og tips og vise litt bilder.

Vi fløy med Ryan Air kl 10.20 fra Rygge Lufthavn (200 kr tur-retur) og landet på Stansted kl 11.15 lokal tid. Derfra tok vi Stansted Express (veldig lurt å kjøpe Return Ticket ombord i flyet, da får du det billigere og slipper å stå i kø for å kjøpe det på flyplassen). Dette toget tar ca 40 minutter og man kan gå av på Tottenham Hale eller Liverpool Street Station (det siste er nærmest sentrum og der de fleste går av) Vi tok t-banen (heretter kalt sitt rette navn, "tuben") til Bayswater, der hotellet vårt lå, (London House Hotel) dette er et ganske fint hotell, passe store rom, kjempedeilige senger, fint bad og frokost for 30 kroner. Vi lå der to netter og betalte ca 600 for den første natta og 800 for den andre (som var natt til lørdag), vi lå på dobbeltrom med to senger. Veldig fint hotell for 300-400 kr og veldig sentralt.

Ca kl 13.00 var vi ferdig sjekket inn og satte nesa mot Camden Town, der det berømte Camden Market ligger. Her finner du alt fra punk, emo og goth til vintage og retro. Det er også en god blanding av kulturer og religioner her, jeg kan tenke meg at dette er det mest fordomsfrie stedet i hele England. Her kan du kjøpe sånn ca alt du ikke får på steder som Oxford Street, pluss litt til.
Det selges også veldig mye god mat, fra mange forskjellige land. Det finnes boder med meksikansk, marrokansk, thailands, kinesisk og afrikansk mat for å nevne noen. Helt fantastisk smakfull mat for under femtilappen. Dessverre er de fleste stedene det er mulighet for å sitte utendørs. Det er litt kaldt nå i januar, men herlig når det er litt varmere.
Jeg vil faktisk påstå at Camden er favorittstedet mitt i London. Hvis du skal reise dit må du for en hver pris få med deg dette markedet! Det går busser hit, men den raskeste måten er å hoppe på Northern Line (tuben) og gå av på Camden Town.












Et annet sted vi var og som absolutt anbefales er Portobello Road Market (Ta tuben til Notting Hill Gate). Dette er også et market, men det er endel mer Vintage/retro og ikke så mye Emo og Punk! Her kan man finne mange antikviteter og rariteter til en lav sum.







Vi var selvfølgelig også innom de vanlige stedene som Piccadilly Circus, Leicester Sqaure, Trafalgar Square, Soho, Oxford Street, Buccingham Palace og Harrods.

---

Topp 5 severdigheter:

1. Camden Market
2. Portobello Road Market
3. Oxford Street/Carnaby Street
4. London Eye
5. Piccadilly Circus, Leicester Square, Covent Garden (setter det som et punkt siden de ligger rett ved siden av hverandre.)

Jeg har forresten også vært på musical: Queens We Will Rock You. Kjempekult, bør sees;) Hvis du allerede har sett den så kan jeg også anbefale Phantom of the Opera, den er helt fantastisk!





Ryan Air har nesten alltid supergode tilbud (spesielt hvis du bare reiser med håndbagasje, noe som funker helt fint hvis du bare skal på en weekendtur) og man finner helt kurrante hoteller/hosteller til rundt 200 kr per person. Anbefaler å ta en tur på våren, det finnes kjempemange fine parker i London og parklivet er alltid yrende!

-Sandra-

Egentlig liker jeg begge disse programmene veldig godt. Men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om begge, kanskje jeg kan hjelpe deg å gjøre bildebehandling litt lettere og mindre tidkrevende!


Ok, jeg ELSKER Photoshop, meeeen jeg har funnet ut at det å redigere et og et bilde i dette programmet går SAKTE. Spesielt hvis man kommer hjem fra ferie og har tatt 2000 bilder. Heldigvis fant jeg ut, en dag Photoshop bestemte seg for å være vrang, at Lightroom er mye mer effektivt. Iallefall sålenge det er enkle justeringer man skal gjøre. Så lenge du ikke trenger 50 layers og kompliserte manger og filtere er Lightroom et genialt alternativ.

Fordeler med Lightroom:




-Du kan importere alle bildene så de legger seg i et samlet arkiv etter dato. Dermed kan du både gå inn i mappen på harddisken din for å se bildene og åpne mappene i Lightroom og bla i et slideshow eller se alle som thumbnails.

-Du kan redigere bildene direkte etter import, i Photoshop må du bruke 10-20 sekunder på å gå inn i den aktuelle mappen og åpne hvert enkelt bilde i programmet.

-Du kan gjøre veldig mange justeringer på bildene dine uten å tenke på hvilket lag du er i.

-Hvis du er fornøyd med måten du har redigert et bilde på, eller har laget en morsom effekt, kan du lagre dette som en preset og bruke det på bilder senere.

-Du kan gjøre justeringer på et bilde, og så kopiere denne justeringen til alle bildene i det aktuelle albummet. Dette er veldig kjekt hvis du f.eks har tatt bilder i studio der du har samme motiv og lys, eller hvis du har tatt bilder i en annen setting der lyset er ca likt. Dette betyr at hvis du f.eks vil ha alle bildene i svart-hvitt med økt kontrast trenger du bare å gjøre dette på et bilde og så kopiere justeringen til alle de andre bildene. Dette sparer mye tid og krever som regel bare at du gjør småjusteringer på noen av bildene.

-Når du er ferdig med å gjøre justeringer kan du ved et lite tastetrykk eksportere/lagre alle bildene samtidig (i Photoshop må du gjøre alle justeringer og all lagring separat, noe som gjør at det blir mye trykking og venting). Du kan også legge på vannmerke på alle bildene og velge størrelse, DPI, kvalitet osv.  Dermed kan du gjøre alle justering og lagring av 500 bilder på 5 minutter om du ønsker.



Tilbake til kjære Photoshop, som selvfølgelig ikke kan utelukkes. (Jeg liker bare å gjøre det enkle etterarbeidet i Lightroom og bruker ofte en kombinasjon av programmene). Hvis man skal klippe ut elementer, legge på tekst, bruke blandingsmodus, masker, filtre osv må man selvfølgelig bruke Photoshop.

Håper iallefall noen følger tipset mitt og tester ut Lightroom. Hvis du skal kjøpe det er det et mye mindre program og dermed mye billigere. Hvis du er en av de som liker å laste ned gratis og ulovlig (gæærningene:P) er det lett å få tak i (det har jeg selvfølgelig aldri prøvd, he he)
Photoshop og Lightroom jobber fint sammen, de er jo Adobe-produkter begge to. De utfyller hverandre på en perfekt måte! Stikkordet for Lightroom er ARBEIDSFLYT!

Min konklusjon: Har du mange bilder du skal redigere, bruk Lightroom. Skal du bare redigere et par, og har tenkt til å gjøre mange og tunge justeringer: bruk Photoshop!

Jeg leste faktisk denne boken på 1 døgn, den var jammen ikke lett å legge fra seg.



Den handler om Janie, ei ung jente som stadig blir trukket inn i andre menneskers drømmer. Alle slags drømmer; der folk drømmer de drukner, er nakne, faller fra høye steder og drømmer om folks fortid. Hver gang hun er i nærheten av noen som sover merker hun først at synet blir borte - hun ser bare scenen fra den aktuelle drømmen, deretter blir kroppen hennes nummen. Det krever derfor endel planlegging når hun er på skole og jobb eller kjører bil. Hun må memorere hvor dører er og hvor det finnes en stol så hun kan få satt seg fort ned når hun er i ferd med å bli trukket inn i en drøm.
Janie utvikler etterhvert et spesielt vennskap med den 19-år gamle Cabel, som hun etterhvert oppdager at ikke er den personen hun trodde han var.

Som jeg før har skrevet er jeg blitt veldig glad i bøker om overnaturlige krefter og uten for mye romantikk. Dette er en slik bok. Den har absolutt sin del romantikk, men det er skrevet på en sånn måte at man liksom blir litt forelsket selv, og fokuset er heller på hendelser og handlinger enn på kjærlighetsdelen.
Boken inneholder få superspennende hendelser, men det er hele tiden små overraskelser og hemmeligheter som kommer frem. Dette gjør den svært vanskelig å legge fra seg og man føler virkelig at man er en del av historien.

En annen ting som også gjør denne boken veldig spennende og litt spesiell i sin sjanger er måten den er skrevet på, nemlig i en slags dagboksform. Dette gir mulighet for å flette inn flashbacks og tidligere hendelser som er med på å underbygge historien og gjøre den troverdig. Det er også litt friskt og nytt å lese på denne måten, selv om jeg var litt skeptisk i begynnelsen.

Jeg liker også skildringene veldig godt, til og med dagligdagse ting blir vakre og interessante. Forfatteren har et veldig uanstrengt og lettlest språk som passer for både ungdom og vokse. Temaet med drømmer og drømmetydning er også veldig spennende og jeg liker godt at forfatteren på en måte har strukket ut sjangeren litt ved å styre unna de verste vampyr- og kjærlighetsklisjeene.

Les denne hvis du liker ungdoms- og voksenlitteratur med en overnaturlig twist. Litt annerledes tilnærming til kategorien, men det er i grunn bare positivt!

Jeg ELSKER å reise! Det finnes ikke noe så givende som om å oppleve nye kulturer, møte nye mennesker og se fantastiske steder rundt om i verden. Kombiner dette med min lidenskap for foto og du får en AVHENGIGHET! Jeg er avhengig av å reise, men jeg vil helst ikke dra på reise-rehab!
Tenkte jeg skulle dele noen av mine reisebilder med dere, håper det kan inspirere!

Italia, Firenze:


Italia, Pisa


Italia, Toscana


Japan, Mihama


Japan, Nagoya


Storbritannia, London


England, London


Hellas, Karpathos Island

Hellas, Karpathos

Hellas, Karpathos


Førde


Østerrike


Sardinia


Mexico, Cabo San Lucas


USA, Los Angeles



ENJOY:)

Nå har jeg etterhvert lest endel bøker i sjangeren ungdomsfiksjon - overnaturlig - sci-fi, og har funnet ut at det ikke er alle disse bøkene som er noe for meg. Man skulle tro at siden det er ungdomsfiksjon skulle det kanksje ikke passe så godt for en som er over 20 år. Sannheten er at for min del har jeg blitt forelsket i denne sjangeren, jeg elsker å lese om unge mennesker med overnaturlige krefter. Kanksje jeg innerst inne drømmer om å være en superhelt?

Jeg har erfart at mange av disse bøkene faktisk passer svært godt om man er voksen også (og for sånne som meg som aldri, aldri skal blir voksen!). Iallefall for mennesker i 20-årene, det er tross alt fortsatt et scenario som ikke ligger så veldig langt bak meg, dette med tenåringsproblemer og videregående skoler.

En av seriene i denne sjangeren som jeg faktisk ikke liker, er House of Night-serien til Kristin Cast. Jeg leste den første boken Marked (og halvparten av bok nr 2 Betrayed) og var ikke veldig fornøyd, jeg likte mye av handlingen og karakterene, men jeg føler forfatteren er altfor opptatt av å treffe stereotypen til jenter i 13-årsalderen. Jeg er ikke en typisk jente i 13-årsalderen, obviously, men jeg vil påstå at jeg aldri heller har vært det. Ikke alle jenter på 13 år er overfladiske og bare opptatt av å kysse flest mulig gutter. Jeg mener at som forfatter bør man prøve å treffe flere enn en liten målgruppe. Nå vet jeg jo at denne bokserien har solgt veldig godt, og dette er antakeligvis fordi den den yngre delen av de som elsker Twilight-universet. House of Night-serien handler også om vampyrer, og jeg vil på ingen måte påstå at det er en kopi av Twilight. Dette er noe jeg syns er bra med denne boken, forfatteren har skapt sitt eget univers, som faktisk er ganske spennende. Det som ødelegger boken mener jeg er hovedpersonen. Istedenfor å legge vekt på det magiske og overnaturlige (som faktisk er drivkraften i boken) er hun altfor opptatt av å sjonglere alle hennes mannlige interesser: eksen hennes, (som ikke er vampyr) skolens kjekkeste gutt og en av lærerene hennes.
Ingen jenter på 16-17 år holder vel på med tre personer samtidig?! Dette er mektig provoserende, spesielt når den ene mannen hun flørter med er en lærer, på sikkert 30-40 år. Hva slags signaler gir det til den 12-13-åringene som leser denne boken?
I tillegg er minst tre av vennene hennes også sykelig opptatt av kjekke gutter og snakker nesten bare om dette.
Det at de karakterene som liksom skal være gode og snille oppfører seg på denne måten gjør at jeg nesten får mer sympati med erkefienden deres. Hun tenker iallefall på noe annet enn sex og gutter!
Når dette er sagt må jeg gjøre det klart at handlingen ellers er ganske spennende, jeg skulle bare ønske de overfladiske scenene kunne forsvinne eller tones ned kraftig. Det finnes sikkert en hel haug unge jenter som også liker å lese litt dypere  bøker, der sex og kjærlighet ikke nødvendigvis er i fokus hele tiden. Jeg skjønner godt at man må ha en eller annen kjærlighetsforbindelse som styrker relasjonene mellom karakterene og som bygger opp historien. Men det får da være grenser! Jeg tviler sterkt på at jeg ville likt denne bokserien noe bedre om jeg var 13 år.
 
Når det gjelder Twilight-serien, liker jeg veldig godt handlingen. Jeg syns også at det i denne serien er det litt drøyt mye kjærlighet, men heldigvis av den mer ordentlige typen. Hvis jeg kunne velge ville jeg tona litt mer ned på kjærlighetstermometeret, merker jeg blir bittelitt kvalm at Bella og Edwards "vi er mest forelska i heeeele verden"-holdning. Men tross min noe negative innstilling må jeg innrømme at selv jeg blir veldig engasjert og syns Edward er en kjekkas. Derfor syns jeg fortsatt Twilight er en fantastisk serie!

En serie jeg liker veldig godt, som har minimalt med klissete kjærlighet er Darkest Powes-serien til Kelley Armstrong Jeg leste denne i julen og har skrevet en anmeldelse av de to første bøkene. Her går utviklingen av kjærligheten veldig sakte, selv på slutten av bok to er det ikke ennå klart hvem som er "meant to be". Det er deilig å slippe dette fokuset hele tiden, og det gjør selve historien mye mer fremtredende og engasjerende. Dette er en bok med mye spenning som jeg ikke ville nøle med å anbefale.

Jeg bodde i England mens jeg gikk på skole for tre år siden og snublet tilfeldig over en bok på Waterstones i Oxfordstreet som het The Moth Diaries av Rachel Klein. I 2007 hadde ikke "vampyrfeberen" og alle de Twilight-inspirerte bøkene blitt så populære ennå men denne boken ligger nok i samme sjanger. Den er skrevet på en litt annen måte, og handler også om psykisk helse, noe som faktisk skaper en god miks. Veldig kul og spennende bok med en overraskende slutt. Les den!



Av erfaring har jeg nå funnet ut at jeg må google alle bøker jeg bestiller meg, lese litt om de og finne ut om de er noe for meg. Som sagt kan en bok ha en veldig spennende historie men fortsatt være uaktuell for meg fordi det er for mye romantikk. Jeg bruker ofte også www.bokelskere.no til research. Dette er et slags forum der man kan diskutere bøker med andre, lese anmeldelser, se topplister og skape sin egen boksamlig.

Nå må jeg stikke og pakke litt, jeg reiser til London i morgen, lucky me:D

-Sandra-

I går ventet en pakke på meg på Posten, den var fra nettbokhandelen Capris (www.capris.no - fantastisk billige bøker og godt utvalg!) Jeg hadde nesten glemt hva jeg hadde bestilt og spredde ivrig ut alle de seks nye bøkene mine. "Hvilken bok skal jeg lese først" tenkte jeg. Etter å ha lest igjennom alle baksidene bestemte jeg meg for å begynne på en halvtykk bok ved navn Wake av Lisa McMann. Coveret lyste med ordene "The New York Times Bestseller" og jeg vet av erfaring at bøker merket med dette pleier å være bra.
Jeg har snart kommet halvveis (leste i badekaret i stad og ble der i to timer fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg. Vannet ble kaldt, ha ha) og boken har et veldig livlig språk og billedbruk, noe som gjør den lettlest og engasjerende.
Den handler om Janie, ei jente på 17 år som blir dratt inn i andre menneskers drømmer. Hittil virker det som et veldig spennende konsept og boken er skrevet i dagbokform, noe som gir rom for naturlige flashbacks som forklarer mer om det som foregår i nåtid.
Historien har også flere gode sidekarakterer, noen overfladiske selvfølgelig, men også endel som vekker min interesse og som inviterer til ettertanke.
Jeg gleder meg til å lese resten, og jeg fant akkurat ut at det finnes en oppfølger også. Full anmeldelse av boken kommer med én gang jeg har lest den ferdig (som sikkert ikke er så lenge til).

Mange sliter med at de går fort lei fotografering og føler de alltid tar samme bilder. Jeg har funnet ut at man må lete etter nye utfordringer og prøve å tenke annerledes. Husker du hvor kreativ du var da du tegnet med mange farger i barnehagen? Da var ingenting "galt" og man gikk aldri tom for ideer. Dessverre mister man mye av de kreative evnene man har som barn etterhvert som man blir eldre. Man lærer å tenke lineært og firkantet på skolen og voksenlivet fører ikke akkurat med seg bedre fantasi. Derfor er det viktig om man vil ta litt spesielle og uttrykksfulle bilder å tenke annerledes, finn barnet i deg, finn nye perspektiver, motiver osv, og ikke vær redd for hva andre kommer til å syns eller om du må legge deg ned i en søledam for å ta bildet! Man kan ta mange spennende bilder av mennesker uten å måtte ty til kjedelig klisjeer.


Mitt tips for å ta uttrykksfulle bilder av fremmede mennesker: bruk en telelinse (jeg bruker en Nikon-linse med brennvidde 70 til 210 mm) og zoom inn på folk. Det beste er å late som du tar bilde av noe bak de du tar bilde av, for eksempel en bygning eller noe som kan være interessant. Hvis de oppdager at linsa di er retta mot dem er trikset å fortsette å ta bilder i samme retning helt til de har gått forbi, da tror de ikke at det var dem du tok bilde av. Pass på å ikke få øyekontakt med de.
Det er selvfølgelig mest ideelt om de ikke ser deg i hele tatt, da slapper de helt av og du kan fange det mest spennende uttrykket!





Ta bilde igjennom noe: f.eks farget glass, en skitten rute, et tynt stoff eller ta bilde av refleksjoner i speil, vann, glassruter osv. Det er også litt stilig å holde f.eks øl eller rødvin forran blitsen.
 

Bryt regler: Når du har lært deg de viktigste reglene og blir lei av å ta vanlige korrekte bilder får du lov til å bryte dem, men husk at du alltid må ha en hensikt: f.eks er det ikke kult om horrisonten i bildet ditt er 3 grader skeiv. Hvis det er et poeng i at den er skeiv må du ta i litt, velg heller 45 grader, er den bare litt skeiv blir folk i tvil om du er lat eller unøyaktig eller om det er en mening i det. Det er alltid greit å bryte regler hvis det understreker et poeng eller du har en annen mening med det. Lek med kameraets fokus, prøv å fokuser på noe annet enn det mest åpenbare.


Bruk høy ISO: Velg ISO-verdi fra 1600 og oppover selv når det er nok lys. Høy ISO skaper som du kanksje vet mye støy og grums i bildet men dette kan faktisk bli en veldig kul effekt. Høy ISO kombinert med lav lukkertid kan også gi veldig kreative bilder. Er det mye lys ute kan man kompensere ved å velge en liten blenderåpning (f.eks f.32)


Ellers kan man finne mye inspirasjon fra andre fotografer. Jeg liker veldig godt bla Ansel Adams, William Ropp og Joyce Tenneson. Hvorfor ikke finne et bilde man liker godt som en kjent fotograf har tatt og prøve å gjenskape det?

-Sandra-

Tenkte at jeg kunne dele noen av de triksene jeg bruker med dere. Føler at jeg har plukket opp noen gode metoder og effekter i løpet av mine tre år som fotograferende. Kanksje jeg legger ut noen Photoshop-tips også etterhvert.

I begynnelsen, når jeg akkurat hadde anskaffet et speilreflekskamera, syns jeg det var veldig spennende å ta bilder av landskap, blomster, solnedganger osv. Problemet er at man blir fort veldig lei av slike motiver, både fordi det er kjedelig å ta bilde av samme type ting mange ganger, men også fordi at dette er "standardmotiver". Objekter som trær, hav, solnedgang, hunder, fugler osv er noe vi mennesker ser hver eneste dag, i tillegg er det også veldig ofte avbildet, det vil derfor si at vi faktisk er litt lei uten å kanksje være helt klar over det. Dessuten er en solnedgang MYE mer spektakulær i virkeligheten. (Prøv heller å finne mer orginale ting å ta bilder av og velg forskjellige kameravinkler, tenk litt kreativt og lek med manuell fokusering.)

Derfor begynte jeg fort å lete etter nye utfordringer. Først lærte jeg med å bruke kameraet riktig teknisk og satt meg inn i lukkertid, blenderåpning og ISO-verdi. For de som ikke vet hva dette er så skal jeg gå gjennom dette kjapt:

Lukkertid: Hvor lang tid lukkeren din står åpen, med andre ord: hvor lang tid kameraet bruker for å fange motivet. Hvis du bruker automatiske innstillinger betyr dette at hvis det er lyst der du tar bilde, f.eks hvis du er ute på en solskinnsdag, betyr det at du har høy lukkertid. Altså trenger ikke kameraet så lang tid på å fange nok lys til å gi deg et riktig bilde. Hvis du derimot skal ta et bilde innendørs om kvelden bruker du lang lukkertid, kanksje på opptil flere sekunder, for å fange nok lys. Problemet med å ha såpass lang lukkertid er jo at det er vanskelig å få skarpe bilder uten bevegelse. Heldigvis kan man til en viss grad kompensere ved å justere blenderåpningen. Eksempel på kort lukkertid:




Blenderåpning: Dette går på hvor mye lys objektivet ditt slipper inn. Er blenderåpningen stor (f.eks 2.4) slipper du inn mye lys og samtidig får du lite dybdeskarphet (som kan være en fin effekt hvis du skal ta portretter, da bakgrunnen blir diffus og litt blurry.) Har du liten blenderåpning (f.eks 20) slipper du inn lite lyst, noe som kan være greit hvis det er mye sol der du tar bilder. Eksempel på stor blenderåpning:



ISO: ISO går på lysfølsomhet på bildebrikka i kameraet ditt. Skal man ta bilder under dårlige lysforhold, f.eks inne om kvelden kan man bruke en høy ISO-verdi. (f.eks 640) Ulempen med høy ISO er dessverre at man får mer støy i bildet, ved svært høy ISO får man et veldig grumsete bilde. Er man ute eller i et studio med studiolamper eller blitz skal man alltid velge så lav ISO som mulig, helst 100 eller 200.



Trikset for å ta et skarpt bilde under dårlige lysforhold på kvelden eller innendørs er altså:

Bruk ISO-verdier over 400, men helst ikke over 1600, da det blir veldig grumsete.
Blenderåpningen er størst mulig, så stor som kameraet ditt tillater.
Lukkertiden bør være mer enn et sekund, prøv deg frem litt, den bør helst være over 10 (altså en tiendels sekund), hvis ikke må du nesten bruke stativ og be de du tar bilde av om å sitte helt stille for å unngå for mye bevelse.

Bruk IKKE kamerablitsen din om du ikke har noe annet valg. Den er veldig dårlig (dette gjelder først og fremst speilreflekskameraer, på kompaktkameraer har du ofte ikke noe valg siden innstillingene gjerne er helautmatiske) Kjøp deg heller en ekstern blits. Hvis du likevel skal bruke den innebygde blitsen, bruk en matt teipbit og sett over blitsen, dette gjør at lyset som kommer ut får mer spredning og blir litt mykere. Dette er veldig viktig dersom du vil unngå skarpt blitslys og svette panner på de du tar bilder av.

-Sandra-

Her er noen av de bildene jeg tok i 2009 som jeg er mest fornøyd med. Jeg har lært kjempemasse i år og fått tonnevis med inspirasjon. Jeg var f.eks på Robert Sannes Workshop i Italia i mai, og på Karpathos med familien i september og fikk tatt masse fine bilder. Legger ut noen av bildene så kan du se selv. Når jeg ser på disse bildene skjønner jeg hvor glad jeg er i å ta bilder. De fleste bilder jeg tar (iallefall som jeg er fornøyd med selv) er spontane bilder, de som bare blir til i øyeblikket, som ikke kan forutsies. Planlegger jeg for mye blir det gjerne en skuffelse. Tilfeldigheten er min største inspirasjonskilde! I <3 FOTO